Hvorfor blir jeg alltid dumpet?

I løpet av de siste 2 årene har jeg blitt dumpet gang på gang....

Første runden så ble jeg dumpet etter 1 måned fordi han mente at han hadde ikke rette følelsene for meg. Ble såret...

Så møtte jeg en mann som var 11 år eldre enn meg som hadde blitt skilt for over 1 år siden, vi var vel såkalte friends with
benefits, men han var ærlig, han sa fra dag 1 at han ikke ville ha forhold. Etter 6 måneder ble jeg veldig betatt og kom med ultimatumet at jeg kunne ikke fortsette dette "eventyret", og han svarte at han kunne ikke ha forhold. Ferdig med han, dog litt trist men men.

Møtte så en fyr jeg har rota litt med de siste årene, og han sa at han lurte noen ganger på om det kunne blitt oss. Så jeg maila han og sa at kanskje vi kunne treffes i edru tilstand en dag... Fikk bare ett svadasvar tilbake. Ferdig med han.

Var så på date med en reiseglad fyr, vi hadde masse til felles og hadde en kjempefin kveld ute på byen helt til det stengte, og da stakk han av! rare greier... Skjønte at det ikke ble noe mer der gitt ja!

Så møtte jeg en nyskilt mann som var så interessert i meg, møtte han en del, men jeg sa til han at han var ikke over eksen, noe som han nektet på. I ettertid kom det fram at han var ikke over eksen...

Så møter jeg Mannen i mitt liv, vi har vært borte fra hverandre i 10 år (vi var sammen i 3 år da), på den tiden har han fått 2 barn med to forskjellige kvinner, giftet seg, mens kona hans ble lesbisk for 6 måneder siden. i 2 måneder så var han VILL etter meg, sa at vi skulle flytte sammen, få barn, han ville gjøre alt for meg. Så etter 3 måneder så forteller han meg at han ikke er klar for noe nytt forhold... Jeg ble knust, han hadde gitt meg skyhøye forventninger. Og mener at han turde ikke fortelle meg det det siste måneden fordi han var redd han skulle miste meg. Men om man er forelsket, er det ikke da betingelsesløst? Han mener at jeg er kvinnen i hans liv, men at akkurat nå er han ikke klar... Tror jeg på det?? Eller er det bare ei dårlig unnskyldning for at han skal bli kvitt meg... Er ikke tvil i mi sjel at han var dødsforelsket i meg i 2 måneder...

Drittlei av menn!!! Hvorfor skjer dette med meg HVER gang??

Back To Single IGJEN!!! Er det noe galt med meg?

Her i sommer fant jeg min store kjærlighet, ungdomskjæresten min. Vi var sammen for 14 år siden og hadde møttes igjen og kjærligheten blusset opp, det visste seg at han hadde snakket om meg som Drømmedama i 14 år til hans eks-kone blant annet i løpet av alle disse årene. Han hadde akkurat blitt separert (katastrofeskilsmisse) for 5 måneder siden når vi traff hverandre igjen.  Etter 2 måneder var han blitt litt reservert og jeg fikk ikke lengre søte meldinger, han nektet på at det var noe galt og sa at vi er fremdeles kjærester! Etter 3 måneder konfronterte jeg han igjen og da kom det fram at han var ikke klar for ett nytt forhold. Han innså at han kunne ikke hoppe fra ett forhold til det neste (må sies at kona hans ble lesbisk og derfor ble det over). (De bodde også fremdeles sammen og er "bestevenner"....). Han sa at han var så redd for å miste meg og derfor hadde han ikke fortalt meg sannheten. I løpet av de to første månedene snakket vi om barn i framtiden, og han ville jeg skulle flytte inn med han og jeg var med i framtiden. Han bedyret at det er Meg han vil ha, men at akkurat nå er han ikke klar.... Jeg antar kanskje han bare ikke er så interessert lengre og bruker dettte som unnskyldning... Drittlei menn nå.... :( Trodde jeg hadde framtiden klar, nå er jeg tilbake som single. Og nå skal jeg forklare hele verden at jeg har blitt single igjen :(

Dette er vel fjerde gangen jeg blir dumpet av menn som ikke er "klare for ett forhold" enda. Er det noe galt med meg?

Har vært på shopping-terapi i dag, det funker som juling!

Rebound Dronningen

Har nå innsett at jeg er Rebound Dronningen. Jeg møter alltid menn på feil plass til feil tid...
De to beste som jeg har blitt så og si forelsket i, har begge akkurat blitt skilte, og ikke klar for noe forhold. Jeg vil jo helst ha en mann som er barnløs og ikke vært gift, men har jo også skjønt at når man er over 30 så må man innse at det blir noe man må regne med. Men ser ut til at jeg møter en del bra menn, bare at de er ikke klare for noe seriøst enda!

Men har også innsett nå at Mannen i mitt liv skal få jakte på meg (og ikke motsatt, som det har vært til nå!), og han skal verdsette meg høyest uansett om han har barn!

Da er det bare å ønske meg lykke til :)

P.S. Begynner nå bli drittlei menn, og skal ikke prøve deseperat å finne noen nå framover. Så får bare Han dukke opp etterhvert om han vil da :)

Enten mange menn eller ingen... Update!

Da har det ikke skjedd så mye siden sist blogginnlegg...  Vel litt kanskje, LITT er vel kanskje rette ordet...

Først dro jeg med meg hjem en kollega i stupfylla... og han hadde verdens minste tiss. :-/ Uffsann.. stakkars fyr, men hva er vitsen med å ta med seg hjem noen for sex og så er det sååååååå lite? Ikke fikk jeg morgensex heller.. Dårlige greier... Etter 3 måneder fikk jeg sms fra han, som lurte på om vi skulle treffes til kaffe? Nødvendig å treffes? Nei, tror ikke det! Har bare alllllldri tid til å treffe han for kaffe ;-) Merkelig det!

Så møter jeg en gammel klassekompis som inviterer meg på date, vi har det superkoselig på restaurant og kommer veldig godt overens, så drar vi hjem til han og selvsagt ender det opp i sex... Hvorfor lærer man aldri???

Så etter den daten møter jeg en gammel venn, som jeg sender melding til kl 2 på natten etter en tur ute på byen, han blir med meg hjem, og så blir det sex.. (Nr. 2: hvorfor lærer man aldri???).

Så var det date igjen med den gamle klassekompisen, som nå forteller meg at han vil ha meg kun som knullekompis. NEI TAKK!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Farvel, håper vi aldri sees igjen!

Så investerte jeg i ei bok som heter Act like a lady, Think like a man. Så nå skal jeg IKKE ha sex med neste fyr jeg treffer på minst 2 måneder!!! Da finner jeg i allefall ut om han vil kun sex eller ett faktisk forhold.

Hvor lenge skal man egentlig vente med sex forresten?

Sex Med Gift Kollega Som Lurte På Om Jeg Hadde Dildo.....

Da klarte jeg kunstverket å gjøre det jeg aldri skulle.... :-/ Ha sex med en gift kollega.

Var på en jobbfest for noen uker siden, hadde faktisk ikke pratet med denne kollegaen denne kvelden, eller faktisk lite generelt. Ærlig talt så syntes jeg han var ganske arrogant og var sikker på at han mislikte meg litt.

Etterhvert ble man ganske brisen (jada same old story), og så skulle jeg bare på toalettet, da kaster han seg over meg og kysser meg. Kjekk mann tenkte jeg, så ok blir med jeg ;-) Så etterhvert ble han med hjem til meg og så ble det sex. Forresten så spurte han før akten: "Har du dildo?"  Hvorfor spør menn om slikt? Jeg lo bare å sa nei ;-)
Ble så full action og så litt chitchat, hvor han blant annet sa den klassiske gift mann frasen: Jeg får så lite sex hjemme! Og så nevnte han at kona hadde sagt en gang at hun ville forstå om han var utro noen gang. Så spurte han om vi skulle jobbe litt sammen neste uke også. Så dro han og visstnok hadde han hatt verdens fylleangst fortalte andre meg.

Men nå er det da ingen som vet om denne eskapaden da... ;-) Hemmelig forever fra mine nysgjerrige kollegaer! Og jeg er ganske brennsikker på at han aldri blir å fortelle ei sjel om dette.

Vel vel, hvor er de single karene da? Smser fremdeles med en kjekk single kar, men han har nå utsatt å møte meg to ganger grunnet diverse :-p Så tror ikke at han er så veldig interessert...

Kunne vel sagt nei til å ha sex med min gifte kollega, men noen ganger må vi single damer ta til takke med det vi får om man er lysten nok ;-) (bra var det også forresten!). Og nei, jeg skal ikke ende opp som elskerinna hans, men er uansett han som gjør noe galt, han tok iniativet konstant hahaha!

God sommer!

To SMS or Not to SMS ?

Møtte en kjekk mann for snart 2 uker siden, ble litt flørting og vi hadde det råmorsomt sammen. Ble litt sms uka etterpå og så ingenting.

Kan jeg sende han en sms? Hva skal jeg i så fall skrive?

Kanskje han er sjenert? Han har visst ikke hatt dame på mange år, kanskje han er homo han også?

Hmmm.....
Stikkord:

Oppskrift på å få menn forelsket

Noen som kan gi meg den perfekte oppskrift på hvordan menn skal bli forelsket i meg?

Joda jeg har draget! Men bare på homser og 20 årige gutter... :-p

Hva er det med meg som gjør at alle homser elsker meg? Alle homser vil være kompis med meg og sier at hadde det vært hetero så hadde de slengt seg over meg... Hjelper jo ikke meg stort det da!?  Jeg vil jo ha en hetero mann!

Så har jeg også draget på unge menn. Blant annet har jeg hatt en affære med en som var 20 år, og jeg 30... :-/ Og flere prøver seg på meg fremdeles. Tyveåringen hadde veldig lyst å ha ett forhold med meg, men jeg forklarte han at det var kun sex mellom oss. Ser jo ikke helt framtiden med en 20 åring.

Jeg vil jo ha en hetero mann over 30 år!

I want a boyfriend who is Sensitive and Caring, but they already have their own boyfriends! :p

Mine kriterier på en mann

Nå har jeg vært på ferie i sydligere strøk, herlig med sol og varme!

Har kost meg med sol, shopping, litt festligheter og også masse avslapping.

Mine 10 kriterier på en mann er:
1.  Snill
2.  Ha humor
3.  Flink med barn
4.  Intelligent
5.  Glad i å reise
6.  Ha orden på økonomien
7.  Ta vare på seg selv, altså ikke se ut som ett takras
8.  Omtenksom
9.  Være MANN, ikke gutt!!!
10. Komme med iniativ om å gjøre ting etc, f.eks. en overraskelstur til Paris hadde vært fantastisk ;-)

Klarte faktisk å møte en mann som oppfylte disse kriteriene på ferie! Han var da engelskmann da.... Langdistanseforhold er vel ikke helt ideelt. Verste er at han bor der og at han reiste hjem på ferie dagen etterpå jeg møtte han. Han sa det selv: "This is soooooo bad timing!!!" Vi hadde en super kveld ;-) Men han hadde visst gjort det slutt med dama siden hun reiste til USA for å bo der ett år og reise rundt. Så han virker ikke som typen for å ha langdistanseforhold...

Jada jada, jeg har møtt litt for mange perfekte menn, men denne karen var jo helt perfekt etter "boka mi" ;-) Kanskje bortsett fra at han kanskje ikke er såååååååå interessert i meg? Eller har han det travelt på ferie og ikke tenkt på å kontakte meg?

Men har i allefall fått flørtet litt på ferie da, faktisk var menn interesserte i meg der! Nå sier vel dere at "du, de er kun ute etter en ting!!!", joda jeg vet det, men er trivelig at menn viser interesse. Hadde nesten glemt det, her i Norge er det dårlig med noe som helst. Er kanskje litt negativ, men helt seriøst, jeg prøver faktisk! Men virker som de som er single og bra karer venter på "Supermodellen", mens de som er single og interesserte er bare ikke noe for meg.... Eller må jeg sette lavere standard? Er jeg ikke verdt såpass? Jeg vil ha en mann som jeg føler er bedre enn meg, er det for mye forlangt?

God helg!

Null sex, noen interesserte menn, men jeg er null interessert... Og jeg interessert og de ikke interessert....

Siste halvåret har jeg hatt sex med en skilt mann på 40 år, han sa fra dag 1 at han var ikke interessert i forhold. Jeg ble jo selvfølgelig veldig betatt, og etter seks måneder med han som KK (Kn_lleKompis, du skjønner vel the missing letter?) så fikk jeg motet meg opp til å sende han en mail på Facebook. Jeg skrev at det var ikke var aktuelt å fortsette vårt såkalte forhold (som besto av kun 1 ting) om det ikke ble noe litt mer seriøst. Ga han til og med sjansen til å fortsette på samme viset OM han så for seg en framtid en gang i framtida. Svar kom neste morgen at blablablablablabla og at han var ikke interessert i forhold og at jeg var SÅ reflektert og voksen som tok dette opp. JODA, NEXT!!!!!!!  My luck... Etter 1 måned med sporadisk kontakt (der han kom og chattet med meg), så mente venninna mi på at han var veldig interessert... Og etter 2 flasker rødvin hørtes det ut som en meget god ide å sende han en sms, mange smser senere og noen timer senere så var jeg hjemme hos han... Seriøst altså, er det mulig å være så dum? Men men, dro derfra neste morgen og så meg aldri mer tilbake. Og siden har jeg droppet hele fyren, greit nok at han tar null kontakt nå, men er glad for det da :-)

Og så har jeg møtt noen fyrer som tydeligvis er interesserte, men som selvsagt jeg har null interesse av
-  Mann 1 :  Min eks fra 13 år tilbake. Han har blitt direkte feit og fått måne, men synes det er en super ide at jeg og han kan finne tilbake til hverandre. Han var veldig glad i å lyve, og gjør det fremdeles. IKKE INTERESSERT ett dugg i han.
-  Mann 2: En fyr som jeg har møtt en del i jobben. Trivelig, hyggelig,  single, barnløs og 37 år. Høres vel ut som en perfekt match? Etter at ei venninne skulle sjekke litt opp om han, endte det opp med at han sendte henne 20 sms og ville møtte henne på byen (etter å ha mysterisk nok funnet nummeret hennes på mystisk vis). Så virker som en høvelig desperat fyr. Heller IKKE INTERESSERT i denne fyren...
- Mann 3: Den Perfekte fyren. Han har en bra jobb, handy, forholdsvis kjekk, fin kropp, store hender, høy, rødhåret (ja ja, ingen stor fan av rødhårende menn da....). OG han er interessert i meg av alle... Men tror du jeg er interessert? Nope! Jeg dro faktisk hjem med han til og med etter ei sein bynatt. Han laget mat til meg og vi pratet om alt mulig, så skulle jeg hjem, fikk plutselig HELT panikk om han skulle prøve å kysse meg, men gentleman som han er, så prøvde han ikke en gang. Men innså da at det MÅ være kjemi om man skal være sammen med en fyr.

Hvor er han som kjemien stemmer begge veier? Er det bare helt umulig å finne den Perfekte Mannen? (perfekt for meg :-) )

Og jeg har nå kommet til konklusjonen at single, barnløse, hyggelige menn over 30 ikke eksisterer, jeg tror det bare sier POFF! og så eksploderer de...
Les mer i arkivet » August 2010 » Februar 2010 » Januar 2010
hits